Jeg klarte ikke å holde meg hjemme, nei ! Som vanlig ble "suget" for stort mot de siste dagene i sesongen. Det begynte å regne for alvor når jeg ankom elva ut på dagen. Neste dag steg elva fra 76 til 138 kbm/s. Jeg hadde tre turer over strekket vårt og jeg kan forsikre om at det var forholdsvis strevsomt. Kraftig strøm til skritthøyde, uklart vann og kulesteiner kjennes i beina etter en dags fiske. Ikke en eneste laks fant det prisverdig å ta flua mi. Jeg skiftet fra Jock Scott tube til Pathakorva tube, så til Gammalstu tube, så til Allis Shrimp krokflue og tilbake til Jock Scott tube til ingen nytte. Vel, to glupske sjøaurer bet på de store tubefluene mine. Men, med en kraftig 15 foter blir jo ikke kampen særlig spennende, selv om disse kilosfiskene kan være utrolig spreke etter størrelsen. Neste morgen hadde elva gått ned til rundt 90 kbm/s. og etter min mening til en perfekt vannstand. Strengt tatt var strømmen perfekt for fluefiske i alle hølene og spenningen var høy på hvert eneste kast. Midtveis på første tueren kjente jeg fisk i snøret.Den deilige klikklyden fra snella hørtes, men desverre bare et par sekunder.Jeg løftet stanga sakte opp, men intet var fast i andre enden. Etter to turer til på strekket måtte jeg bare innse at årets siste tur uten laks var en realitet.
Naturen skifter ofte ansikt om høsten her. Fra voldsom regnvær i storm med brølende elvevann, til den stille morgensol med dampende dug på de våte grasmarkene. Selv om frosten ikke er kommet enda merker vi at det blir litt kaldere i vadeskoene og begynnende neglebit kan også forekomme.Når sola titter fram kjennes en deilig varme i den kalde lufta. Temperaturen i elva er tross alt bare 9 gr. nå.
Mørke kvelder kommer brått på og da er det godt å komme inn i ei varm hytte. Der blir det mimring over årets og tidligere fiskesesonger, og etterhvert som cocnacglasset tømmes kan vel laksehistoriene bli noe overdrevet, men det gjør jo ingenting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar